Vaksinasjonsreaksjon
Mira fikk sin 12-ukers vaksinasjon på Tu dyreklinikk 8. desember 2006, og det var en kombinasjonsvaksine for de fire vanligste hundesykdommene. En helt ordinær og mye brukt vaksine kalt "Nobivac DHPPI VET". Oppdretter Petra hadde informert oss valpekjøpere om at pinschere var mer utsatt for reaksjoner enn andre raser og jeg var derfor ekstra oppmerksom. Nøyaktig en uke etterpå, fredag 15. desember, begynte plutselig Mira å oppføre seg merkelig. Vi var på jobb, og hun begynte å grine og løpe urolig omkring. Hun var varm, og hadde såvidt litt feber. Jeg ringte Tu dyreklinikk og fikk time samme dag.
Da vi kom til veterinær Dagny oppførte Mira seg tilnærmet normalt, og selv om jeg prøvde å forklare symptomene som kom og gikk, ville ikke Dagny starte noen behandling som kunne gi alvorlige bivirkninger. Det var frustrerende at Miras symptomer varierte slik, og tilfeldigvis når vi var hos veterinær oppførte hun seg helt normalt...
I løpet av de påfølgende døgn forverret tilstanden hennes seg gradvis. Symptomene var mange, men varierte veldig. Vi registrerte følgende symptomer:
*Grining og pistring
*Uro. Også om natten
*Skjelving
*Slikking og svelging
*Litt feber
*Hodet sjener fra side til side
*Snapper etter "usynlige fluer"
*Balanseproblemer
*Koordinasjonsproblemer
*Nedsatt kraft. Spesielt bakben
*Faller. Også når hun står i ro
*Går sidelengs
*Aggresjon
*Spiser og drikker lite
*Nedsatt besvissthetstilstand. Sover mye
*Kuldevegring
*Redsel. Søker "huler"
Vi var hos vaktveterinæren lørdag 16. desember, og hun undersøkte Mira, som selvfølgelig oppførte seg nesten helt normalt den timen vi var der. Etter vårt ønske fikk vi med oss kortisontabletter derfra, men ble advart mot bivirkninger. Vi var enige om å kun gi kortison hvis vi ikke syntes hun ble bedre i løpet av det neste døgnet.
Søndag 17. desember var hun dårligere, og vi bestemte oss for å gi kortisontablett 5 mg den kvelden. Det var en vanskelig avgjørelse, for kortison kan påvirke vekst og immunforsvar hos hunder.
Mandag 18. desember ringte jeg Tu dyreklinikk igjen, og fikk komme til time hos Dagny kl. 14.00. Og endelig fikk Mira et anfall med skjelving, sjangling og fall inne hos veterinæren. Vi var glad for at hun fikk se det, samtidig ble vi litt redde, for vi forsto på Dagny at dette var alvorlig. Mira fikk en kortison-injeksjon i låret med en gang, og vi fikk med oss kortisontabletter til videre behandling. Vi skulle holde telefonkontakt med klinikken.
Diagnosen var sannsynligvis en immunologisk encefalitt: Hjernehinnebetennelse forårsaket av vaksinen. Symptomene var forårsaket av hevelse i hjernen med påfølgende nevrologiske utfall.
Tirsdag 19. desember var Mira virkelig dårlig, og vi begynte å bli alvorlig bekymret for om hun skulle overleve. Det var forferdelig å se på en valp som prøver å holde seg oppreist, men som deiser i bakken når beina svikter under henne. Hun prøvde å drikke fra skålen, men bakbeina skled enten ut til siden, eller så løftet de seg opp fra bakken som om hele underkroppen trakk seg sammen.
Onsdag 20. desember var dagen da tilstanden snudde. Vi så en svak bedring! Gjett om vi var glade!
Vi fortsatte med kortison til 2. januar og da var Mira sitt gamle seg igjen. Eneste bivirkning vi kan registrere,er at hun om mulig blir enda litt mer bortskjemt enn før....
I ettertid fikk vi vite at nok en valp i Miras kull fikk reaksjoner på vaksinen, dog ikke så kraftig. Vårt beste råd til andre som opplever det samme som oss, er å ta symptomene på alvor, og starte behandling med kortison tidlig. Vår veterinær hadde ikke sett denne typen reaksjoner før, og vi hadde med oss kopier av det lille som er beskrevet i fagmiljøene. En finsk forsker: Minna Leppänen har skrevet noen artikler og Irene Kuisma i pinscherklubben har oversatt noe: www.pinscher.no Se også lenker hos den svenske pinscherklubben: www.pinschersektionen.se
Ragnhild
Da vi kom til veterinær Dagny oppførte Mira seg tilnærmet normalt, og selv om jeg prøvde å forklare symptomene som kom og gikk, ville ikke Dagny starte noen behandling som kunne gi alvorlige bivirkninger. Det var frustrerende at Miras symptomer varierte slik, og tilfeldigvis når vi var hos veterinær oppførte hun seg helt normalt...
I løpet av de påfølgende døgn forverret tilstanden hennes seg gradvis. Symptomene var mange, men varierte veldig. Vi registrerte følgende symptomer:
*Grining og pistring
*Uro. Også om natten
*Skjelving
*Slikking og svelging
*Litt feber
*Hodet sjener fra side til side
*Snapper etter "usynlige fluer"
*Balanseproblemer
*Koordinasjonsproblemer
*Nedsatt kraft. Spesielt bakben
*Faller. Også når hun står i ro
*Går sidelengs
*Aggresjon
*Spiser og drikker lite
*Nedsatt besvissthetstilstand. Sover mye
*Kuldevegring
*Redsel. Søker "huler"
Vi var hos vaktveterinæren lørdag 16. desember, og hun undersøkte Mira, som selvfølgelig oppførte seg nesten helt normalt den timen vi var der. Etter vårt ønske fikk vi med oss kortisontabletter derfra, men ble advart mot bivirkninger. Vi var enige om å kun gi kortison hvis vi ikke syntes hun ble bedre i løpet av det neste døgnet.
Søndag 17. desember var hun dårligere, og vi bestemte oss for å gi kortisontablett 5 mg den kvelden. Det var en vanskelig avgjørelse, for kortison kan påvirke vekst og immunforsvar hos hunder.
Mandag 18. desember ringte jeg Tu dyreklinikk igjen, og fikk komme til time hos Dagny kl. 14.00. Og endelig fikk Mira et anfall med skjelving, sjangling og fall inne hos veterinæren. Vi var glad for at hun fikk se det, samtidig ble vi litt redde, for vi forsto på Dagny at dette var alvorlig. Mira fikk en kortison-injeksjon i låret med en gang, og vi fikk med oss kortisontabletter til videre behandling. Vi skulle holde telefonkontakt med klinikken.
Diagnosen var sannsynligvis en immunologisk encefalitt: Hjernehinnebetennelse forårsaket av vaksinen. Symptomene var forårsaket av hevelse i hjernen med påfølgende nevrologiske utfall.
Tirsdag 19. desember var Mira virkelig dårlig, og vi begynte å bli alvorlig bekymret for om hun skulle overleve. Det var forferdelig å se på en valp som prøver å holde seg oppreist, men som deiser i bakken når beina svikter under henne. Hun prøvde å drikke fra skålen, men bakbeina skled enten ut til siden, eller så løftet de seg opp fra bakken som om hele underkroppen trakk seg sammen.
Onsdag 20. desember var dagen da tilstanden snudde. Vi så en svak bedring! Gjett om vi var glade!
Vi fortsatte med kortison til 2. januar og da var Mira sitt gamle seg igjen. Eneste bivirkning vi kan registrere,er at hun om mulig blir enda litt mer bortskjemt enn før....
I ettertid fikk vi vite at nok en valp i Miras kull fikk reaksjoner på vaksinen, dog ikke så kraftig. Vårt beste råd til andre som opplever det samme som oss, er å ta symptomene på alvor, og starte behandling med kortison tidlig. Vår veterinær hadde ikke sett denne typen reaksjoner før, og vi hadde med oss kopier av det lille som er beskrevet i fagmiljøene. En finsk forsker: Minna Leppänen har skrevet noen artikler og Irene Kuisma i pinscherklubben har oversatt noe: www.pinscher.no Se også lenker hos den svenske pinscherklubben: www.pinschersektionen.se
Ragnhild
Velkommen til min nye blogg!
Endelig er vi på nett!
Denne bloggen handler om min hund og meg!
Pinscheren Appealing Grace Amiga ad Astra kom til Klepp i Norge fra Petra Moudi i Västerfärnebo i Sala kommune, Sverige. Hun er nå 5,5 måneder gammel og mye har skjedd i hennes korte liv. Hun har skiftet navn: Nå heter hun Mira som er spansk for "Se", eller "Se på meg!" som passer bra på vår oppmerksomhetskrevende valp.
Mira fikk en kraftig reaksjon på 12-ukers-vaksinen, og vi var alvorlig redde for henne. Hun fikk prima behandling hos veterinær Dagny hos Tu dyreklinikk, og kom fra det hele uten varige men. Jeg vil skrive et eget innlegg om vaksinasjonsreaksjonen senere.
Dagene våre går med til jobb, turer og trening. Mira er med meg på jobb og ligger på kontoret og slapper av mens jeg jobber. Jeg jobber på sykehjem, og Mira er populær blant beboerne når vi tar oss en tur rundt i stuen.
Vi har funnet vårt paradis for hunder og hundeeiere på Bråstein. På et avgrenset område går hundeeiere tur med hunden sin løs, og dette fører til at Mira får sosialisert seg grundig og løper og leker og koser seg. Vi har truffet utrolig mange forskjellige raser, og hunder med forskjellig lynne. Ingen aggresjon eller slossing!
Nå ligger Mira her ved min side i sofaen og slapper av. Vi har vært en lang tur på Bråstein i nydelig vårvær, og hun har spist godt og fått litt kos. Kan man ha det bedre...?
Ragnhild og Mira
Denne bloggen handler om min hund og meg!
Pinscheren Appealing Grace Amiga ad Astra kom til Klepp i Norge fra Petra Moudi i Västerfärnebo i Sala kommune, Sverige. Hun er nå 5,5 måneder gammel og mye har skjedd i hennes korte liv. Hun har skiftet navn: Nå heter hun Mira som er spansk for "Se", eller "Se på meg!" som passer bra på vår oppmerksomhetskrevende valp.
Mira fikk en kraftig reaksjon på 12-ukers-vaksinen, og vi var alvorlig redde for henne. Hun fikk prima behandling hos veterinær Dagny hos Tu dyreklinikk, og kom fra det hele uten varige men. Jeg vil skrive et eget innlegg om vaksinasjonsreaksjonen senere.
Dagene våre går med til jobb, turer og trening. Mira er med meg på jobb og ligger på kontoret og slapper av mens jeg jobber. Jeg jobber på sykehjem, og Mira er populær blant beboerne når vi tar oss en tur rundt i stuen.
Vi har funnet vårt paradis for hunder og hundeeiere på Bråstein. På et avgrenset område går hundeeiere tur med hunden sin løs, og dette fører til at Mira får sosialisert seg grundig og løper og leker og koser seg. Vi har truffet utrolig mange forskjellige raser, og hunder med forskjellig lynne. Ingen aggresjon eller slossing!
Nå ligger Mira her ved min side i sofaen og slapper av. Vi har vært en lang tur på Bråstein i nydelig vårvær, og hun har spist godt og fått litt kos. Kan man ha det bedre...?
Ragnhild og Mira
