Mira,-personlighet i pels!

Her kommer noen bilder  til fra turen på Hellestø:

Hele klubben var invitert, men kun den harde kjerne møte opp :-)
Haifa, Gibson og Mira fikk med seg eierene og møtte opp i det fantastiske været vi hadde på lørdagen. Det var kaldt men ingen vind, så solen varmet litt. Hundene og eierene hadde det topp. Her kommer noen bilder fra turen.

Nå nærmer vi oss jul ,og vi hadde en uke ferie begge to. Mira fikk noen gode lange turer på stranden og i skogen denne uken. Heldigvis var været spesielt fint denne uken, den var vi heldig med!



Fotomodellen Mira...



Bambi på isen.



Is er spennende!



Mira i hagen.



For en nydelig hund!

Her er noen bilder fra turen til synesvarden i fint høstvær

Så har Mira fått løpetid igjen. Jeg la merke til at hun var hoven på mandag, og tirsdag 2. oktober begynte hun å blø. Nå blir det spennende å se om hun endrer atferd like mye som sist. Det vil si at hun ble mye roligere i en periode etter løpetiden. Hun er i hvertfall veldig kosete nå, men har vært grinete noen dager før hun begynte å løpe. PMS!

Her følger noen bilder fra i sommer, da vi gikk til Dalsnuten. Denne dagen traff vi en hoggorm på stien. Det var nifst! Etter det har Mira alltid kortison i halsbåndet når vi er på tur.





Mira nyter utsikten over hele Gandsfjorden og Stavanger i bakgrunnen.

Tre pinschere påmeldt, en hann og to juniortisper. Dommer Benny Blid fra Sverige.
Kritikk:
Feminint hode, litt tynn nese, slarviga ører, bra hals, b..nt kors og understilte bakben. Bra benstamme, tilrettelig kropp for alder, bra farge. Korte steg.

Premiering: 2. premie og blå sløyfe.

Kommentar: Litt skuffet, men veldig glad for at tannvisingen gikk bra. Dommeren brukte lang tid på tennene, han hadde en spesiell teknikk ved å holde ørene fast med en hånd mens han kikket i munnen. Etterpå kom også en dommeraspirant og kikket på tennene uten problemer. Hovedmålet i dag var å komme gjennom håndteringen, dermed var jeg ikke fokusert på oppstilling i det hele tatt. Dermed ble det 2. premie. Dommeren syntes nok at Mira var litt for pinglete og feminin. Jeg kunne ha stilt henne mye bedre.

Dagen etter skulle vi stille på Schnauzerklubbens utstilling og jeg bestemte meg for å legge lista litt høyere for oss.

Veldig lenge siden forrige innlegg... Siden sist har vi hatt en våt og kald sommer med tur til Sverige, og deltatt på tre nye hundeutstillinger.

 I sommer pakket vi hund og telt og grill i stasjonsvognen og la på vei mot Sverige. Målet var Vesterås og møte med Miras mor og søsken. Vi gledet oss også til å treffe kennelmamma Petra og de andre valpekjøperne igjen og se hvordan det går med alle sammen.

Vi brukte 2,5 dager på å kjøre bort og ankom Vesterås fredag ettermiddag. Takket være familien Clevinges generøse gjestfrihet fikk vi overnatte i et koselig gjestehus og Mira fikk leke med søster Azzra og mamma Wilma i den deilige hagen i timesvis.  

Petra og noen av pinscherene tilstede på lørdag.

Lørdag var det "Mälarpinscheren", Sveriges store spesialutstilling for pinschere. Tror der var ca. 93 pinschere, i tillegg til en haug dvergpinschere i en separat ring. Det var en nydelig varm og solrik dag. Den fineste dagen hele sommeren 2007, faktisk...

Klar til utstilling!

Det var mye venting, og når vi endelig kom inn i ringen, var Mira trøtt og lei og ble irritert og skvetten når den store tyske dommeren ville se på tennene hennes. Dermed hoppet hun unna så godt hun kunne, og da jeg prøvde å holde henne fast ga hun virkelig beskjed om at dette ville hun ikke. Vi ble vist høflig ut av ringen: diskvalifisert!

Det var virkelig kjipt med en gang, men etterhvert har det blitt en morsom historie vi kan fortelle: Vi kjørte i tre dager for å være i ringen 1 minutt, og så bli diska...! :-))

Kjell og Mira. Mira er disket, men Kjell synes hun er verdens vakreste hund uansett.
Mira synes Kjell er verdens vakreste mann...  :-)

Lørdag kveld hadde familien Clevinge laget til grillfest til hele kullgjengen, og vi koste oss virkelig sammen med alle sammen, mennesker og hunder. For oss var det ekstra deilig å få snakke pinscher med noen med samme rase. Hundene lekte og lekte og lekte, og Mira var trøtt i tre dager etterpå!

Hyggelig stemning ved bordet. Maj-Len, Janne, Ellinor og Pierre gjorde oppholdet til en fornøyelse for oss.


Ikke bare vår Mira som får sitte i fanget ved bordet...

Søndag sa vi farvel til Clevinges, og vendte nesen hjemover. Vi lå på campingplasser i Grebbestad og Strømstad, og det var kjekt å ha med hund på camping. Vi var redde hun ville bjeffe i løpet av natten når hun hørte andre folk, men det var ikke noe problem. Fra Strømstad kjørte vi helt hjem på en dag, og det var deilig å komme hjem.

På camping i Strømstad.

Resten av sommeren slappet vi av, spilte litt golf og var ute med båten EN gang.  :-(

I august meldte jeg oss på to nye utstillinger: Norsk Kennel Klubbs store utstilling på Orre 8. september og Schnauzerklubbens NKK-godkjente utstilling 9. september. Da det nærmet seg ble jeg mer og mer nervøs. Hvordan ville det gå med tannvisingen denne gang. Jeg hadde trent mye på at fremmede skulle hilse og se på tenner, men likevel, man vet jo aldri...

En lørdag i april kjørte vi dagstur til Egersund og Ogna. I Egersund var vi på cafe, og på Ogna gikk vi en herlig tur på den nydelige sandstranden. Mira fikk gå litt løs, og vi trente littegrann.


Kjell og Mira på cafe Roxman i Egersund.


Mira tar noen push-ups for å flexe musklene og imponere Egersundsbuen.


Kjell og Mira slentrer gjennom Storgata. Mira prøver å vise at hun vil inn i skobutikken til høyre.


Den gamle kvinnen og havet, -og hunden.


Mira nyter naturen og tenker på sine søsken i de svenske skoger.


Kjell og Mira leker i sanden.


Mira spiser litt sand. Godt for fordøyelsen...?


Mira i farta!

Så er Mira offisielt i puberteten. I dag la jeg merke til littegranne blod rundt "dolsi", og Mira slikker seg mer enn vanlig. Det er ikke så mye ennå, men nå må jeg ut og kjøpe tispebukse til henne. Nå må vi også ta en pause i turene til hundeskogen....

Håper det ikke blir for mye graps med bloddryppingen...

Vi elsker hundeskogen! Flere dager i uken kjører vi til Bråstein der hundeeiere fra hele distriktet samles for å lufte hundene sine. Hundene løper løse, og valper og voksne hanner og hunner kan hilse og leke og finne ut av hverandre -doggy-style! 
Flere kilometer med sti og skogsterreng er rene mekka for en liten pinscher med et enormt aktivitetesbehov. Og Mira har godt av å treffe andre hunder og prøve seg, - og bli irettesatt- i en trygg ramme. Hun hopper og danser, biter eldre snauzere og terriere i skjegget, ildner schãfere til kappløp og stjeler pinner fra retrievere. Men her er alle i samme båt, og må ordne opp uten innblanding fra sine eiere. Noen ganger blir leken litt for brutal, og da går vi inn og avbryter, men det hører til unntakene.

Mira gjør stor suksess, og alle synes hun er sååå søt. Men om noen prøver å bøye seg ned å klappe henne litt på hodet, spretter hun vekk. Har ikke tid og er ikke interesseret i slike menneske-hund forhold....  Det er kun canis i Miras hode!

Vi har enda ikke truffet andre pinschere i hundeskogen. Kun en hissig liten dvergpinscher. Men det kommer vel med tiden....  Mira er ihvertfall god reklame for rasen!

I skrivende stund har vi hatt påskeferie i hele fem dager, og har fortsatt morgendagen fri. Kjell var i San Diego, California en uke før påske, og han syntes Mira hadde vokst mye da han kom hjem. Hun veier ca 8 kilo, og vi må snart måle høyden også. Ser at hennes kullsøsken er store og har begynt å løpe allerede. Mira var jo sist ut og minst i kullet, så hun blir kanskje liten som voksen også...  Vi trener på: Sitt og dekk. Bli sittende. Slipp. Target. Alenetrening. Alt skal foregå med klikker og kun positiv forsterkning, men det er ikke lett. Jeg bruker både nei og slutt  som kommando-ord, selv om lærer Arne anbefalte avledende aktivitet når Mira gjør noe galt...:-) Men vi synes hun er kjempeflink og kjempesnill! Hun er vilter, og finner på mye galt, men det er et tegn på intelligens og kreativitet i vår bok!
Vi skal på vår første utstilling 5. mai! Mira er påmeldt valpeshow under den store internasjonale jærutstillingen. Rapport kommer til å foreligge. Vi trener derfor på ringtrening, og må fokusere mer på dette i tiden framover.

Mira på tur i hundeskogen:

Mira fikk sin 12-ukers vaksinasjon på Tu dyreklinikk 8. desember 2006, og det var en kombinasjonsvaksine for de fire vanligste hundesykdommene. En helt ordinær og mye brukt vaksine kalt "Nobivac DHPPI VET". Oppdretter Petra hadde informert oss valpekjøpere om at pinschere var mer utsatt for reaksjoner enn andre raser og jeg var derfor ekstra oppmerksom. Nøyaktig en uke etterpå, fredag 15. desember, begynte plutselig Mira å oppføre seg merkelig. Vi var på jobb, og hun begynte å grine og løpe urolig omkring. Hun var varm, og hadde såvidt litt feber. Jeg ringte Tu dyreklinikk og fikk time samme dag.

Da vi kom til veterinær Dagny oppførte Mira seg tilnærmet normalt, og selv om jeg prøvde å forklare symptomene som kom og gikk, ville ikke Dagny starte noen behandling som kunne gi alvorlige bivirkninger. Det var frustrerende at Miras symptomer varierte slik, og tilfeldigvis når vi var hos veterinær oppførte hun seg helt normalt...

I løpet av de påfølgende døgn forverret tilstanden hennes seg gradvis. Symptomene var mange, men varierte veldig. Vi registrerte følgende symptomer:
*Grining og pistring
*Uro. Også om natten
*Skjelving
*Slikking og svelging
*Litt feber
*Hodet sjener fra side til side
*Snapper etter "usynlige fluer"
*Balanseproblemer
*Koordinasjonsproblemer
*Nedsatt kraft. Spesielt bakben
*Faller. Også når hun står i ro
*Går sidelengs
*Aggresjon
*Spiser og drikker lite
*Nedsatt besvissthetstilstand. Sover mye
*Kuldevegring
*Redsel. Søker "huler"

Vi var hos vaktveterinæren lørdag 16. desember, og hun undersøkte Mira, som selvfølgelig oppførte seg nesten helt normalt den timen vi var der. Etter vårt ønske fikk vi med oss kortisontabletter derfra, men ble advart mot bivirkninger. Vi var enige om å kun gi kortison hvis vi ikke syntes hun ble bedre i løpet av det neste døgnet.

Søndag 17. desember var hun dårligere, og vi bestemte oss for å gi kortisontablett 5 mg den kvelden. Det var en vanskelig avgjørelse, for kortison kan påvirke vekst og immunforsvar hos hunder.

Mandag 18. desember ringte jeg Tu dyreklinikk igjen, og fikk komme til time hos Dagny kl. 14.00. Og endelig fikk Mira et anfall med skjelving, sjangling og fall inne hos veterinæren. Vi var glad for at hun fikk se det, samtidig ble vi litt redde, for vi forsto på Dagny at dette var alvorlig. Mira fikk en kortison-injeksjon i låret med en gang, og vi fikk med oss kortisontabletter til videre behandling. Vi skulle holde telefonkontakt med klinikken.

Diagnosen var sannsynligvis en immunologisk encefalitt: Hjernehinnebetennelse forårsaket av vaksinen. Symptomene var forårsaket av hevelse i hjernen med påfølgende nevrologiske utfall.

Tirsdag 19. desember var Mira virkelig dårlig, og vi begynte å bli alvorlig bekymret for om hun skulle overleve. Det var forferdelig å se på en valp som prøver å holde seg oppreist, men som deiser i bakken når beina svikter under henne. Hun prøvde å drikke fra skålen, men bakbeina skled enten ut til siden, eller så løftet de seg opp fra bakken som om hele underkroppen trakk seg sammen.   

Onsdag 20. desember var dagen da tilstanden snudde. Vi så en svak bedring! Gjett om vi var glade!

Vi fortsatte med kortison til 2. januar og da var Mira sitt gamle seg igjen. Eneste bivirkning vi kan registrere,er at hun om mulig blir enda litt mer bortskjemt enn før....

I ettertid fikk vi vite at nok en valp i Miras kull fikk reaksjoner på vaksinen, dog ikke så kraftig. Vårt beste råd til andre som opplever det samme som oss, er å ta symptomene på alvor, og starte behandling med kortison tidlig. Vår veterinær hadde ikke sett denne typen reaksjoner før, og vi hadde med oss kopier av det lille som er beskrevet i fagmiljøene. En finsk forsker: Minna Leppänen har skrevet noen artikler og Irene Kuisma i pinscherklubben har oversatt noe: www.pinscher.no  Se også lenker hos den svenske pinscherklubben: www.pinschersektionen.se

Ragnhild